Það er sama hvaðan gott kemur. Ég hjólaði eftir vinnu í dag og öskraði af gleði yfir því að loksins var búið að malbika stíginn undir Breiholtsbrautina efst í Elliðaárdalnum. Ég er marg búinn að hringja í Reykjavíkurborg og Kópavogsbæ vegna þessa en það hefur verið ágreiningsmál hvor aðilinn ætti að malbika þessa ca 50 metra af ófæru. Húrra.
Ég hjólaði fyrst niður í Afrek og verslaði lambhúshettu, hanska, hjólanærbuxur og sjálflýsandi vesti. Næst lá leið mín til Ágústu dóttur minnar. Hún og dóttirin Harpa eru báðar byrjaðar í líkamrækt og voru með harðsperrur. Svo hjólaði ég til Lindu,Andra og Ágústu Rutar. Sú stutta er að fara að læra dans hjá Ragga í Bildshöfða. Hún er líka farin að tala heilmikið, td ef síminn hringir spyr hún"Hver er þetta" og ef hún sér skilti einhverstaðar spyr hún"Hvað stendur þarna?". kaffisopinn var góður að vanda hjá Andra.
Að lokum kom ég við hjá Bjarka, en hann var á fullu að steikja hamborgara og ég var boðinn að borða með þeim. Þvílíkt góðir borgarar. Ég hjólaði svo heim aftur eftir "Útsvar" og nú var komin bilur og hálka, en það gékk nú samt allt vel á gula Trekhjólinu mínu á nagladekkjunum. Var kominn heim klukkan rúmlega 2200.
Ég er alveg veikur í að komast til Spánar í 4 vikna spönskunám til Örnu frænku , en hún er að fara að opna þennan skóla á Suðurspáni, nálægt Gibraltar :

---

Det kan jo være ligemeget hvem der gør tingene hvis bare de bliver gjordt godt. Jeg blev glædeligt overrasket da jeg cyklede mod Reykjavik i dag og så at et ca 50 m stiafsnit , der var meget svært at cykle på, endelig var blevet asfalteret. Jeg har ringet flere gange til både Reykjavik og Kópavogs kommuner og klaget over denne sti. Hurra.
Jeg cyklede først hen til en sportsforretning og købte en hue, handsker, cykleunderbukser og en selvlysende vest. Derfra cyklede jeg ned til Ágústa. Både hun og datteren Harpa er lige startet på et hårdt fitnessprogram så de havde begge to ømme muskler. Mit næste besøg var til Linda, Andri og Ágústa Rut. Den lille, (bliver to år den 6. mars) starter på et dansekursus om et par dage hos Linda´s gamle danselærer. Hun taler meget efterhånden og når mor eller far taler i telefonen så pørger hun gammelklogt :"hvem er det i telefonen?" og hvis hun ser et skilt spørger hun : "hvad står der der, står der måske Ágústa Rut?"
Jeg fik en dejlig kop kaffe hos Andri.
Mit sidste stoppested på turen var hos Bjarki og han stod og lavede "burgere" i den store stil og der var jeg jo heldig for jeg blev inviteret til at spise med. Efter at have spist to dejlige burgere med pommes frites og set en sjov udsendelse i fjernsynet cyklede jeg hjem igen i bælgmørke, snevejr og glatte stier, men det gik fint på min gule Trek cykel med pigdækkene. Jeg var hjemme igen klokken 2200.
Min store drøm er at tage et 4 ugers spanskkursus i min nieces skole i Sydspanien tæt på Gibraltar.